Selbuvinter

I går var det på tide å vende snuten opp mot fjellet, eller fjøddet, igjen. Og da jeg endelig nådde min destinasjon etter utallige timer med kramper i bena og en telemarking som truet meg med noe jeg ikke helt forsto hvis jeg ikke kunne høe litt mindere hø i ho sitt hoe, SÅ VAR DET SNØ! Riktignok bare på toppen av fjellene, men snø er snø! Og når jeg omsider sto opp i dag tidlig, SÅ VAR SNØEN FORTSATT DER!!!

Uansett, så har jeg funnet ut at jeg må få lagd noe varmt noe. Og da har jeg tenkt til å lære meg selbustrikk! Eller, jeg skal jukse. Jeg skal lage meg et mønster som jeg synes ser selbu ut, også skal jeg bruke det på en lue! Og for de som ikke har fått det med seg, så er selbu veldig aktuelt i år. Bare spør D&G!

Selvom jeg brukte mesteparten av helgen på å løpe rundt i hagen sammen med Tinka

Så har jeg faktisk fått tid til å gjøre ferdig hønsestrikkvottene! Personlig syntes jeg at de ble veldig fine, og de har fått mammas godkjennelse. Herved er jeg sertifikert hønsestrikkvottestrikker! Vottene er ikke vasket enda.

Den andre rosa votten til min kamerat er enda ikke påbegynt, og halsen har ikke krøpet seg så veldig mye lenger. Men hva er vel livet hvis man ikke har noe ugjort? Jeg har nemlig lært av min mor, at den som ikke har minst tre prosjekter på gang, den er teit og vi orker ikke høre om det strukturerte livet dens!
Nå skal jeg fordype meg i litt matte før jeg lager meg litt middag! Good times...

Heisålenge!